even’s blog

Hjemme igjen og det er faktisk helt herlig å kjenne på kulden og se sne igjen. Sitter nå på flytoget og gleder meg enormt til å se familien igjen, selv om de selvsagt sover nå. Kommer muligens til å legge inn flere bilder og referat fra vårt faglige arbeid, men blogger dette fra mobilen, så det får vente.

28112007002

Det nærmer seg slutten på vårt opphold her i Uganda. Igår og idag har vi for det meste fulgt opp satelittleveransen, hjulpet Agressobrukere og finpusset på all dokumentasjonen jeg har laget til Patrick og de andre IT ansvarlige i Save the Children Uganda.

Stativet som parabolen skal sitte på er satt opp mens vi var i Gulu. Jeg skal love dere det er et eventyrlig sveisearbeid. Emmerich som fulgte arbeidet på litt avstand fortalte at sveiseren ikke brukte noe beskyttelse for øynene, og det kan forklare endel av sveisingen (vår teori er at han ble blind mot slutten). Skal legge ut noen bilder jeg tok av det. Men stativet virker svært solid og parabolen får nok en god posisjon til å ta inn signalene.

Idag skal vi holde en presentasjon for ledelsen i Save the Children og gå igjennom vårt arbeid og hvordan vi mener de bør følge opp arbeidet. Gleder meg til å høre Helene, Emmerich og Josephs respons ettersom de ikke har fulgt med i arbeidet på nært hold. Vi mener nemlig at mye av arbeidet videre dreier seg om å endre metoder, kultur og holdringer vedrørende IKT, og det er ikke nødvendigvis IKTavdelingens ansvar... 

Da har myndighetene bekreftet at den mystiske sykdommen som vi ble varslet om under det forste mandagsmotet faktisk er Ebola og at over 50 er smittet og minst 16 mennesker til na er omkommet i det vestlige distriktet Bundibugyo. Reddbarna har evakuert sitt lokalkontor i byen.

Ebola er verdens definitivt dodeligste sykdom, og det finnes ingen kur for denne sykdommen som stammer fra regnskogen i Congo. Pasientene faar diare, oppkast og voldsomme blodninger som gjor at blod kommer ut av alle kroppsaapninger. Det er 7 aar siden sist gang Ebola ble diagnostisert i Uganda, og den gangen dode minst 140 mennesker. WHO erklaerte Uganda som fritt for Ebola i 2001.

Vi deltok som vanlig på mandagsbriefingen. Det har vært en del landeveisrøverier i område i det siste og dette gjør at prosessen for flyktningene å vende hjem går tregere. Dette har imidlertid ikke med LRA styrker å gjøre, men er rett og slett banditter. Reddbarna har for øvrig veldig gode rutiner på hvordan sikre personell om noe skulle være på trappene, om noen der hjemme skulle være engstelig...

Ellers har oppholdet i Gulu vært mindre produktivt en vi håpet. Alle Agresso brukerne er fornøyde - alt fungerer og det går en del raskere. WLAN er satt opp og antivirus er installert og oppdatert iht. standardene vi laget i Kampala. I tillegg har vi sett på muligheten for serverstyrt oppdatering av klienter (altså en slags lokal serverbasert erstatning for windows update). Dessverre har vi ikke fått konvertert noen brukere til ny epostløsning ettersom linjen til Kampala, som vi er avhengig av under selve migreringen, har vært svært ustabil. Det blir veldig bra å få erstattet den med en skikkelig satellittløsning. Uheldigvis har leveransen av denne løsningen stoppet litt opp og det er desto viktigere å reise tilbake til Kampala i dag for å fortsette arbeidet der. Avreise tidspunktet er noe usikkert. Flyet ble i utgangspunktet satt opp til å forlate Gulu klokken 14.00. Så i går morges kom meldingen at det går 08.00 og i går ettermiddag var siste nytt at avreisen var satt til 12.00. Spennende...

Etter 3 netter i Paraa var vi så heldige at vi fikk haik med en dame fra USA, Lauren fra American Refugee Committee og hennes venn Moses.

DSC_1587

Vi kjørte derfor nordover direkte til Gulu fra Para, istedenfor den planlagte turen sør til Masindi hvor Patrick skulle plukke oss opp. Det sparte oss for minst tre timer på elendige veier.

DSC_1611

Vi kjørte igjennom 5 flyktningeleire og det gjorde et sterkt inntrykk. Den største hadde 20.000 flyktninger på sitt verste og den var fremdeles enormt stor. En annen av leirene hadde nettopp hatt brann, og det sprer seg enormt raskt mellom husene som står veldig tett og har stråtak. Skjebnen ville det til at like etter var det flom.

IMGP3369

Unicef satt i gang krisehjelp med flere hundre presenninger til å dekke til taket, men det tok tre uker før de var på plass. Som du sikker forstår er sanitærforholdene horrible, og kolera er svært utbredt.

DSC_1617

Ved en av leirene sto det et stort grønn metall kors til minne om massakrene i 2002 som var det verste året med hensyn til grusomheter. LRA angrep landsbyer hvor de voksne ble hugget i stykker med kniver og macheter, de minste barna ble slått mot trestammer inntil skallen sprakk og de eldre barna og ungdommene ble kidnappet for å bli barnesoldater. Totalt ca 20.000 barn er på den måten kidnappet og blitt tvunget til å bli barnesoldater. Det er vanskelig å fatte hva slik skrekk gjennom mange år gjør med menneskene som bor her. Utrolig nok er folk svært blide og imøtekommende.

Du finner mer informasjon om de grusomhetene som har funnet sted i område i disse artiklene:

Tusenvis bortført (Dagbladet 2003).

Den usynlige krigen i Uganda (Dagbladet 2006) 

Der barn voldtas, tortureres og drepes (om tv-aksjonen 2006)

IMGP3389

Frode og jeg bor nå i Gulu på the Acholi Inn, som er et smått historisk hotell. Her møtte Alice Auma General Tito Okello i juni 1985 for å tilby sine tjenester som medium og åndelig rådgiver, men tilbudet ble avslått. General Okello styrtet like etter Obotes regime og dannet sammen Musevini regjering i desember samme år. Knappe to mnd etter at denne avtalen ble inngått ble Okello forrådt av Museveni som har sittet ved makten siden. Alice på sin side påsto at en italiensk soldat ved navn Lakwena hadde inntatt hennes kropp og hun dannet Holy Spirit Mobile Forces for å kjempe mot "onde makter i Uganda". HSMF blandet overtro, spiritisme og kristen tro og hadde en periode kontroll på store deler av Uganda og var nær ved å styrte Musevenis regjering. Regjeringsstyrkene klarte å stoppe dem ved Jinja i 1988/89, delvis på grunn av at de ble forrådt av sine egne, blant annet en mann ved navn Joseph Koni. Koni dannet LRA på restene av HSMF og blandet siden også islam inn i sin kvasirelgiøse fundament for å støtte fra det muslimske Sudan. Historien er fasinerende og skremmende.. Ingen vet lenger hva Koni og hans barnesoldater ønsker å oppnå, og Koni som i utgangspunktet uttalte at han kjempet på vegne av det undertrykte Acholi folket har siden foretatt det største grusomhetene nettopp mot dette folket.

Nå har det ikke vært nye angrep på ett år, og flyktningen har begynt å vende hjem. De aller fleste håper og tror at freden denne gangen er varig.

På grunn av CHOGM ble vi anmodet om å forlate Kampala, og Redd Barnas kontor i byen ble stengt. Vi valgte å ta turen til Paraa ettersom dette er mer en halvveis til Gulu hvor vi skulle arbeide fra søndag. Paraa ligger midt inne i Murchison nasjonalpark og er et fantastisk sted. Området ble lite brukt av turister i krigsårene, og senest i 2002 ble eier av en av lodgene drept av opprørere. Lodgene er nå i full drift igjen og Paraa regnes for å være det mest fantastiske. Våre venner i Redd Barna hjalp oss med å skaffe en "private hire", og avsted bar det. Siden Lodgen ligger midt inne i parken, flere mil inne et området med dyr i sitt rette element,  ble vi på det sterkeste frarådet å gå ut av bilen på veien. Selvsagt punkterte vi midtveis og vi måtte ut av bilen :)

DSC_1068

DSC_1071

Det farligste (og forsåvidt eneste) dyret vi så undervei var mengder av apekatter. Når vi endelig kom frem til fergeleiet lå det fire flodhester og ventet, men ingen ferge. Den var selvsagt litt over en time forsinket på en rute som tar 10 minutter.

Dagen etter tok vi båt opp til Murchison Falls som er det største fossefallet i Uganda - fantastisk. På vei dit så vi mengder av flodhester, villsvin, apekatter, antiloper, bøffler og ikke minst noen krokodiller.

DSC_1150_edited-1

En av flohestene var så lei av turister at han følte det var nødvendig å si ifra, vi kunne ikke ønsket oss et bedre "show".
Når vi så kom tilbake med båten sto det en flokk elefanter å ventet på oss, store og små - helt utrolig. På ettermiddagen fikk jeg jobbet litt på det som må sies å være det ultimate hjemmekontoret...

Locr(21)

Den neste og siste dagen vår på Paraa leide vi bil med guide for å dra på Game Drive. Vi fikk med oss et par vi møtte på lodgen som tilgjengjeld kunne gi oss skyss til Gulu dagen etter. Elefanter, sjiraffer, bøfler av alle slag og ikke minst en løve ble observert på temmelig nært hold. Det var så å si "tick off" på alt med unntak av leopard, men de er utrolig folkesky, så få får sett dem. Resten av dagen ble tilbragt ved bassenget...

DSC_1572

En liten refleksjon nå som vi er halvveis i oppdraget vårt her i Uganda. Vi opplever at det er en helt annen arbeidskultur en det vi er vant med i Norge. Tankegangen er veldig sekvensiell noe som gjør utslag i at en aktivitet ikke starter før påbegynt aktivitet er ferdig. Om så A faktoren slår inn blir det helt stopp i fremdriften, ettersom vi blir gående å vente på noe arbeid uten å være i stand til å se alternativer. Arbeidsmetodene fungerer bra her nede ettersom alle er innstilt på det, men det er ikke en ønskesituasjon for utålmodige nordmenn med tre uker til rådighet og dårlig tid. Vi blir snarere stresset en beroliget av at det kommer en ny dag i morgen. Vi tenker mye på at tiden går, mens her er det en generell oppfattning at tiden kommer...

I morgen tidlig reiser vi fra Kampala til Paraa. Her gjemmer vi oss for CHOGM styret og får et par uforutsette fridager. De vil bli benyttet til safari i Murchison Falls National Park og avslappingsøvelser i Paraa Lodge - Frode mener vi absolutt får som fortjent. På søndag møter Patrick oss her og sammen reiser vi videre til Gulu.

I Gulu og kanskje Lira vil vi gjennomføre så mange e-post migrasjonen som mulig, installere ny antivirus og sett opp en kombinert WLAN, brannmur og router. De vil nok oppleve en ny hverdag i på kontoret i Gulu, som for øvrig er det største regionskontoret og ledet av en meget hyggelig dame fra Norge, Anne.

Onsdag er vi tilbake i Kampala, og det blir forhåpentligvis installasjon av parabol på torsdag og fredag. Jeg håper selvsagt, men er ikke veldig optimistisk...

Torsdag og fredag er Helene tilbake og vi vil da bruke en del tid på en gjennomgang med henne. Dette for å tilstrebe at arbeidet vårt kan benyttes i forbindelse med fusjonen med Uganda Save the Children US. Det er også viktig at Patrick får den backingen han trenger til å fullføre det arbeidet vi har startes sammen med han. I desember slutter Joseph i Save the Children og Patrick dermed vil få en ny sjef som ikke har vært med på denne prosessen.

Mandags morgen begynte som vanlig med briefing av alle på kontoret i Kampala. Det ble mye prat om CHOGM og hvilke konsekvenser det vil få for trafikken. Torsdag og Fredag er definert som offentlig fridag her i Uganda og Save the Children velger i tillegg å stenge kontoret på mandag. Alt for å unngå kaoset som vil oppstå i trafikken. Save The Children skal også være deltager under CHOGM, blant annet ved å delta på noen konferanser og holde noen presentasjoner for journalister og embetsmenn.

Resten av mandagen og tirsdagen ble benyttet til å migrere de to ICT ansvarlige her over på den nye Exchange plattformen. De fulgte manualen jeg har skrevet og utførte migreringen uten vår inngripende. Noen justeringer ble det i manualen, men de virket fornøyd og løsningen fungerte som forventet. Ettersom jeg ikke helt stoler på den WLAN switchen vi anskaffet (magefølelse mer en noe konkret, Frode er ikke imponert...) har vi lånt en annen WLAN switch av Save the Children US. Den har samme pris, men litt mer troverdig dokumentasjon og spesifikasjon. Testen den her på hovedkontoret - Se det var en langt mer tillitsvekkende boks. Neste uke kommer vi til å stresstesten denne i felten, og om alt går bra vil denne bli standard både på hovedkontoret og avdelingskontorene.

Vi har nå hatt tre entreprenører inne for å gi tilbud på parabolfundamentet som forhåpentligvis er ferdig til installasjon på torsdag 28. Det viste seg at den ene benyttet en av de andre som underleverandør, så i realiteten har vi altså bare fått to. I dag, onsdag, vil vi gå igjennom tilbudene og bestille arbeidet. Det er i overkant spennende om dette går før vi reiser hjem på lørdag den 1. Desember. Emmerlich, den østerrikske sikkerhets-, logistikk- og transportsjefen sier at det kan gå, men at man alltid må ta hensyn til faktor A. Afrika faktoren beskriver uforklarlige og uforutsette hendelser og forsinkelser.

I går kveld ble vi invitert hjem til Joseph, regnskapssjefen, til en privat middag med familien. Det var en veldig hyggelig opplevelse og vi så en helt annen Joseph en vi vanligvis ser på kontoret. Det var tydelig han slappet av og satte pris på vårt selskap. De har to herlige sønner og spesielt yngstemann på to og ett halvt synes det var stas med besøk.

20112007018

Eldstemann var mer opptatt av å spille spill på mobiltelefonen min. Joseph og familien er fra Kenya og de reiser hjem i desember en gang etter å ha arbeidet her i 2 år. Det er visstnok svært mange Kenyanere som jobber og studerer i Kampala, men det virker på oss som om det er en gjensidig mistro mellom de to nasjonalitetene. Underlig å beskue det fra utsiden og prøve å forstå..

I dag ankom dronning Elisabeth Uganda - og du vil ikke tro hvilket fokus det har her. Alle snakker om CHOGM og dronningen - det er nesten større en OL på Lillehammer. Pussig nok har ikke Ugandere flest noe forhold til vinterOL, men du har kanskje ikke inngående kjennskap til CHOGM...

Resten av dagen i dag skal vi forberede vår ekskursjon til nordregionen neste uke.

Lørdag reiste vi til Jinja, Ugandas nest største by, hvor Nilen starter sin 6.500 km og fire måneder lange reise gjennom Uganda, Sudan og Egypt før den ender i Middelhavet. Ripon fossen ble utpekt som selve kilden til Nilen, dvs utløpet av Victoria sjøen, av John Hanning Speke i 1862.

Locr(03)

Det var denne teorien en nærmest besatt Dr David Livingstone forsøkte å motbevise da han døde av feber nær Bangweulu sjøen (Lualaba elvens kilde) i Zambia, halvannet år etter hans berømte møte med Henry Stanley i Ujiji i 1871. Stanleys undersøkelser bekreftet siden Spekes utsagn. Ripon fossen er i dag borte som følge av Owen Falls demningen som forsyner Uganda med strøm. Som en kuriositet kan det nevnes at Owen Falls demningen ble åpnet av Dronning Elisabeth i 1954 og at hun ikke siden har vært i Uganda før hun nå ankommer neste uke i forbindelse med CHOGM.

17th Nov 07 100

1 comment

Vi benyttet anledningen til å rafte i Nilen - en fantastisk opplevelse som blir umulig innen to år på grunn av et nytt dam prosjekt. På den til dels svært spennende turen vår nedover elven (vi fikk blant annet fem fall med gradering 5 på en skala fra 1-6) møtte vi Gibb som er arkitekten bak et spennende program i Accenture.  

IMGP3301

Konseptet innebærer at noen utvalgte Accenture ansatte sier fra seg halve sin lønn, Accenture sier fra seg sin fortjeneste og NGOer (Non Governmental Organization - dvs. humanitære organisasjoner) kan på den måten få muligheten til å gjennomføre kompetansekrevende prosjekter for 20-30 prosent av hva kostnadene normalt hadde vært. Et prosjekt de arbeidet med var å få utvidet dekningsgraden til GSM nettverk rundt Victoria sjøen på en kostnadseffektiv måte. At kommunikasjonen blir bedre og billigere vil igjen føre til at NGOer kan bistå med raskere og mer effektiv medisinsk og annen hjelp. I tillegg får regionen et generelt teknologisk løft. Accenture på sin side får motiverte ansatte som kanskje ellers ville sluttet og får bra markedsføring. Ikke helt ulik Telenors gevinst av samarbeidet med Redd Barna.

Vi møtte også en del britiske leger under utdannelse og de fortalte at selv om 50% av Ugandas befolkning er under 15 år er barnedødeligheten skyhøy. En av studentene hadde en kvinnelig pasient som hadde 6 barn men kun ett i live, noe som dessverre ikke er en sjeldenhet. Mange av disse barna dør som følge av malaria og trafikkulykker. Veiene er dårlige og farten er høy. Et barn ved veikanten blir lett truffet av en bil som plutselig skifter retning for å unngå et hull i veien.

Locr(05)

Dagen ble avsluttet med en en velfortjent øl, selvsagt ved navn Nile.